Nærmere 30 deltagere møtte opp for å lære mer om historisk bruk av slåttemark og hvorfor slåttemarkene har spesielt stor verdi for mangfoldet av blomster, insekter og andre arter.  

Kurset innledet med et foredrag med landskapsøkolog Annette Bär fra Nibio. Hun fortalte om de artsrike slåttemarkene og hvorfor det i dag er blitt en naturtype som er i sterk tilbakegang, og dermed er kritisk trua på den norske rødlista. Hun ga deretter en innføring i hva som kjennetegner en artsrik slåttemark og hvordan skjøtsel den trenger. Svært mange av de gamle slåttemarkene er i dag gått tapt eller er gjengrodd. Det var dermed også fokus på hvordan gamle slåttemarker kan restaureres, samt hvordan man kan prøve og lage blomstereng på et nytt areal. 

Etterpå gikk vi ut i slåttemarka. Slåttemarka i Bodøsjøen er delvis gjengrodd og her så man tydelig hvordan mangfold og arter varierte innenfor et lite areal. Vi fikk se typiske slåttemarksplanter som småengkall, rødknapp, blåknapp og engbakkesøte, men også gjengroingsarter som sølvbunke, mjødurt og hundekjeks. 

Så var det tid for slåtten. Vi fikk demonstrert slått med ljå og ryddesag av Ketil Støver. Ketil slår mye av egen mark på Fenes med ljå og det var imponerende og se hvordan han jobbet med ljåen. Flere deltagere fikk nok erfare at dette langt fra var så lett som det så ut til, når de skulle prøve selv.  Vi fikk også demonstrert slått med tohjulstraktor av Kristian Andreassen. Har man større areal med slåttemark vil tohjulstraktor vil gjøre arbeidet mer effektivt. Kristian holder selv store areal med artsrike slåttemarker på Karbøl i hevd. 

 Kurset ble avsluttet med servering av slåttegrøt til alle deltagerne. 

Det var stor variasjon i både alder, kunnskapsnivå og erfaring blant deltagerne på kurset. Felles for alle var en unik interesse for å ta vare på de artsrike slåttemarkene, naturmangfoldet og ikke minst kunnskapen om skjøtsel av disse. Vi håper og tror at alle gikk hjem med ny motivasjon etter denne ettermiddagen!