– Med dette utgangspunktet har vi alle muligheter til å bygge en kompakt by, som blir en naturlig og integrert del av dagens sentrum, sier Irene Mathilde Skiri som er prosjektsjef for Ny by – Ny flyplass.

Fredag 28.10 dro en gjeng fra FME ZEN på partnerbesøk til Bodø kommune. – Vi ønsker å høre hva som skjer i piloten Ny by – Ny flyplass, samt diskutere enda flere muligheter for samarbeid, sier Thomas Kringlebotn Thiis, senterleder for FME ZEN.

Området er allerede transformert, og store deler består av asfalt og betongplater i tillegg til en del bygninger. Blant annet sheltere som skal få en ny bruk etter at jagerflyene nå er flyttet ut. Ellers er området som skal bli nye bydeler helt flate, mens store kuperte områder ned mot sjøen skal bli nye friluftsområder.

– Det er spennende å åpne et område som har vært stengt av for byens befolkning siden 50-tallet. Her skal vi tenke nytt, smart og fremtidsretta, understreker Kristoffer Seivåg, arealplanlegger.

Ny by – Ny flyplass har et tidsperspektiv på 50 – 100 år når det kommer til byutvikling. Det er her i all hovedsak at Bodø skal vokse. Det vil lette trykket på uberørt natur og landbruksarealer andre steder og bidra til at Bodø kan jobbe målretta mot å nå klimamålene.

Dette er hovedårsaken til at kommunen og prosjektet er en aktiv partner i FME ZEN. – Vi vil gjerne kobles tettere på ZEN, sier prosjektleder for blant annet næringsutvikling i Bodø, Julie H. Hagevik. Hun er også kontakten mot ZEN.  – Det er et fantastisk mulighetsrom vi nå har liggende foran oss og som vi skal bruke tid på. Og skal vi nå ambisjonene vi har satt oss må vi koble oss tett på forskning og utvikling som skjer på området. Det har Bodø kommune vært bevisst på å gjøre helt fra starten. – Vi må være åpne mot verden, samt EU og Europa for å bygge kunnskap. Samarbeidet med ZEN vil forhåpentligvis gjøre oss i bedre stand til å ta riktige valg.

Kommunen har allerede kommet et godt stykke på vei og vært enig om de store linjene for byutvikling over lang tid. Blant annet er det bred politisk enighet om dette prosjektet og om bypakken for infrastruktur inn til byen som omfatter bompenger. Dette er også noe næringsliv og samfunnet ellers har sluttet opp om og som gjør at vi kan ha fokus på å lage gode løsninger og utvikle byen istedenfor å krangle om småting, forteller Skiri.

På området skal både flytårnet og terminalbygningen stå igjen. Det er verna bygg, så ombruk og sirkulærøkonomi er viktig her.

– Utfordringene slik jeg ser det er å få teknologi som er regningssvarende. Og et næringsliv som er rigget for å klare dette, sier Skiri.

Kommunen regner med å sette i gang første byggetrinn som skal være et nullutslippsområde i 2027-29.