Historien om prosjektet og mulighetene
Etter bombingen av Bodø i 1940 gikk oppbygging av byen sakte, da det var lite ressurser å rutte med i etterkrigsåra. I 1950 skjer det derimot noe som har stor betydning for byen fremover. Koreakrigen bryter ut, og kald krig mellom supermaktene USA og Sovjetunionen går over i varm krig. Det fryktes et sovjetrussisk angrep på Nord-Europa, og NATO beslutter at det skal bygges en kampflybase i nord. Beslutning om etablering av bygging av kampflybasen i Bodø ble tatt høsten 1950, og allerede året etter var den åpen for militær trafikk. Og året deretter for sivil trafikk.
Etableringen måtte skje raskt, og flystripa ble derfor lagt midt på Bodø-halvøya der det var lettest å bygge den. Det var kun tatt sikkerhetspolitiske hensyn, og et langsiktig byutviklingsperspektiv ble ikke lagt til grunn i lokaliseringsbeslutningen.
Etter hvert ble flyplassen og hovedflystasjonen en av byens største arbeidsgivere og en kraftig vekstimpuls for utviklingen av byen. Ikke minst formet den Bodøs identitet som forsvars- og flyby.
Starfighteren kommer til Bodø sjøveien og paraderes gjennom bygatene i 1963.
Nedleggelse
14. juni 2012 vedtar Stortinget å legge ned Bodøs flystasjon og flytte virksomheten til Ørlandet og Evenes. Det kom som et sjokk. Hvordan kunne de legge ned en kampflybase av denne størrelse og betydning gjennom flere tiår, og bygge opp alt på nytt andre steder? Utgangspunktet for vedtaket var at faktisk nedleggelse skulle inntreffe når nye F35 fly var meldt operative. Dette er senere fastsatt til 1.1.2022.
2900 dekar til byutvikling
Bodø flystasjon og sivil lufthavn har gjennom de siste 70 årene beslaglagt omtrent 5400 dekar tett på dagens sentrum og bebyggelse ytterst på Bodø halvøya. Samtidig som flystasjonen har hatt stor betydning for utvikling og vekst i byen, har den også ført til at Bodø har utviklet seg til en langstrakt båndby.
Når kampflybasen nå legges ned, åpnet muligheten seg for å tilbakeføre disse arealene til byen og innbyggerne. Samtidig som vedtak om nedlegging ble fattet ble det kjent at det er store investeringsbehov i dagens sivile lufthavn de nærmeste årene. Det er blant annet behov for utskifting av dagens rullebane hvor levetiden ble anslått til ca. 10 år fra 2015/2016.
Så da ble idéen om et av de største utviklingsprosjektene i nyere tid, født. Flytting av bodø lufthavn og planlegging av helt ny bydel fra scratch, som skal utvikles med store klima- og miljøambisjoner, flere nye arbeidsplasser og tiltrekke nye innbyggere fra Norge og verden.
Flystasjonen hadde rundt 550 direkte årsverk samt rundt 300 vernepliktige da vedtaket om nedleggelse ble tatt i 2012. I tillegg kommer indirekte virkninger. Dette er dermed den største nedleggelse/utflytting av statlige arbeidsplasser i fredstid noensinne.
Ny by – Ny flyplass – prosjektet har mål om å skape 10 000 nye arbeidsplasser innen 2050. Les mer om verdiskapingsstudie og prosjektet Invest in Bodø her.
Nasjonal transportplan
Det er bred politisk enighet om prosjektet både lokalt, regionalt og nasjonalt. I Nasjonal transportplan 2018-2029 ble flytting av dagens lufthavn til ytterst på Bodøhalvøya vedtatt av Stortinget med ønske om statlig medfinansiering.
I Nasjonal transportplan 2022-2033 er vedtaket opprettholdt, med statlig finansiering gjennom Nasjonal transportplan i første 6-årsperiode. Finansiering forøvrig består av ev. bidrag fra staten som grunneier, Avinor tilsvarende investeringsbehov i dagens lufthavn de neste 20 årene samt fordeler ved ny lufthavn og lokale myndigheter (Bodø kommune og Nordland fylkeskommune) gjennom verdiutvikling fra flyplass/forsvarsareal til byutviklingsformål.
Endelig beslutning om byggestart og finansiering skal tas i statsbudsjett 2022 som vedtas desember 2021. Byggestart er forventet medio 2022, med åpning av ny lufthavn 2027.